Taekwondo

Taekwondo – Den koreanske kampkunsten som utvikler både kropp og sinn

Taekwondo er en av verdens mest populære kampkunster og praktiseres av millioner av mennesker i alle aldre. Sporten har sitt opphav i Korea og er kjent for sine raske, kraftfulle spark, dynamiske bevegelser og sterke fokus på disiplin, respekt og personlig utvikling. I dag er taekwondo både en olympisk idrett, et effektivt selvforsvarssystem og en livslang treningsform.

Navnet Taekwondo (태권도) kan deles inn i tre deler:

    • Tae (태) – fot eller å sparke

    • Kwon (권) – hånd eller knyttneve

    • Do (도) – vei, metode eller livsfilosofi

Direkte oversatt betyr taekwondo ofte*«fotens og håndens vei».  Begrepet beskriver ikke bare de fysiske teknikkene, men også den personlige utviklingen og livsfilosofien som følger treningen.

Historien bak Taekwondo

Moderne taekwondo ble utviklet i Sør-Korea etter andre verdenskrig. Flere koreanske kampkunstskoler, kjent som kwan, bidro til utviklingen av det som senere ble organisert under navnet taekwondo. Kunstformen har røtter i både koreanske tradisjoner og påvirkning fra karate og andre asiatiske kampkunster.

Gjennom 1960- og 1970-tallet ble taekwondo systematisert og spredt internasjonalt. Organisasjoner som Kukkiwon og World Taekwondo (WT) fikk en sentral rolle i utviklingen av den moderne sporten. I 2000 ble WT-taekwondo en offisiell olympisk gren, noe som bidro til ytterligere vekst over hele verden.

Ingen kan i dag med sikkerhet si at de kjenner den eneste riktige bakgrunnshistorie til taekwondo og andre asiatiske kampsporter som har røtter flere tusen år tilbake i tid. Det finnes flere teorier og historier, men få skriftlige kilder. Fakta har blitt lagt til og trukket fra gjennom årene, og mens noe sannsynligvis er funnet på for å stille kampsporten i et godt lys, er noe basert på virkelige hendelser.

En utbredt teori om taekwondoens opprinnelse begynner for rundt to tusen år siden, da besto av tre kongeriker. De to største, Koguryo og Baekje, angrep stadig det minste, Silla. Den 24. kongen av Silla het Chin Heung. I et forsøk på å forsvare kongeriket, opprettet han en spesiell militærstyrke: Hwa Rang. Navnet kan oversettes med blomstrende ungdom. Krigerne i elitegruppen var unge gutter fra landets beste familier. De trente på krigføring, bueskyting, sverdkunst og nærkamp. I tillegg lærte de kampsporten soo bak, hvor nesten bare beina ble brukt. Senere la de til håndteknikker, og kalte den nye stilen tae kyon. Det ble sagt at Hwa Rangenes slag var så kraftige at de kunne gå rett gjennom fiendens brystkasse. Guttene ble ikke bare opplært i kamp, men også tro, disiplin, rettferdighet og ridderlighet. De klatret i fjellene, svømte i iskalde elver, sang, mediterte, komponerte musikk, danset og skrev poesi. Etter oppfordring fra kongen skrev munken Won Kang et sett med leveregler Hwa Rang-krigerne skulle følge. I tillegg satte de unge krigerne ni over alt annet: menneskelighet, rettferdighet, høflighet, visdom, godhet, lojalitet, tro, ærbarhet og mot. Utdannelsen kunne vare i ti år. Deretter ble de selv militære ledere. Takket være de dyktige Hwa Rang-krigerne klarte Silla til slutt å seire over både Koguryo og Baekje. Korea ble samlet til ett rike, og fikk navnet Koryo.

De neste hundre årene ble kampsport stadig mer populært. Innbyggere i hele landet trente og konkurrerte. Under Yi-dynastiet, som begynte i 1392, ble det derimot forbudt å trene kampsport, bortsett fra i militæret. Kongen ønsket at befolkningen i stedet skulle legge vekt på poesi, musikk og dans. Mange fortsatte likevel å trene kampsport i hemmelighet, blant annet i buddhistiske templer.

I 1909 ble Korea erobret av. Det betydde slutten på Yi-dynastiet, men forbudet mot å trene kampsport fortsatte. Derfor fortsatte også den hemmelige, ulovlige treningen av tae kyon og andre stilarter. Først i 1945 ble Korea et fritt land, og behovet for en egen, nasjonal identitet var stort. Igjen eksploderte interessen for kampsport. Over hele landet ble det nå startet skoler som instruerte i ulike kampstiler. Skolene kaltes kwan-er. Noen instruktører var blitt inspirert av japansk karate under okkupasjonsårene, og dette falt ikke i like god smak hos alle. Nå som Korea endelig var et fritt land mente mange at det var viktig å støtte og spre koreansk kultur. Alt som minnet om Japan, skulle glemmes.

I 1955 inviterte derfor den koreanske regjeringen til et møte mellom lederne av de åtte viktigste skolene, historikere og andre viktige personer. Målet var å samle alle koreanske kampsporter til én stor sport som skulle trenes over hele landet. Gruppen plukket ut de beste elementene fra de gamle stilartene, og utviklet en helt ny kampsport. En av kwan-lederne, general Choi Hong Hi (1918–2002), foreslo at den skulle hete taekwondo. Han bidro også til å gjøre teknikkene kjent utenfor Korea. Ti år senere, i 1965, ble taekwondo ble erklært som Koreas nasjonalsport. I dag trenes den av millioner verden over.

Hva lærer man i Taekwondo?

Taekwondo er langt mer enn spark og slag. Treningen består av flere viktige elementer:

Grunnteknikker

Utøverne lærer ulike spark, slag, blokkeringer og fotarbeid. Teknikkene trenes systematisk for å utvikle koordinasjon, balanse og presisjon.

Poomsae (mønster)

Poomsae er forhåndsbestemte bevegelser som kombinerer teknikker i et fast mønster. Disse brukes for å utvikle teknisk forståelse, konsentrasjon og kroppskontroll.

Kyorugi (kamp)

Kamptrening gir erfaring med timing, reaksjonsevne og taktikk. Konkurranseformen som brukes i OL er basert på WT-reglementet.

Selvforsvar

Mange klubber trener også selvforsvarsteknikker som låsninger, frigjøringer, fallteknikker og kontrollgrep.

Brekking (Gyeokpa)

Brekking av plater eller brett brukes som demonstrasjon av teknikk, fokus og kraft.

Beltegrader i Taekwondo

Beltesystemet er en viktig del av taekwondo. Beltene viser utøverens progresjon og erfaring.

De fleste starter med:

    • Hvitt belte

    • Gult belte

    • Grønt belte

    • Blått belte

    • Rødt belte

    • Sort belte

Mellom disse finnes ofte stripegrader eller mellomgrader. Hver gradering representerer ny teknisk kunnskap og økt forståelse av taekwondoens verdier. Sort belte markerer ikke slutten på reisen, men begynnelsen på en dypere læringsprosess.

Verdier og filosofi

En viktig del av taekwondo er utviklingen av karakter og holdninger. Treningen bygger på verdier som:

    • Høflighet

    • Respekt

    • Selvkontroll

    • Utholdenhet

    • Integritet

    • Mot

Gjennom trening lærer utøverne å vise respekt for instruktører, medutøvere og seg selv. Bukking, koreanske kommandoer og høflig opptreden er en naturlig del av treningsmiljøet.

For mange blir taekwondo derfor mer enn en aktivitet. Det blir en måte å møte utfordringer på, både på trening og i hverdagen.

Hvorfor velge Taekwondo?

Taekwondo passer for barn, ungdom, voksne og eldre. Sporten gir en rekke fordeler:

Fysiske fordeler

    • Bedre kondisjon

    • Økt styrke og bevegelighet

    • Forbedret balanse og koordinasjon

    • Bedre kroppskontroll

Mentale fordeler

    • Økt selvtillit

    • Bedre konsentrasjon

    • Stressmestring

    • Målbevissthet og disiplin

Sosiale fordeler

    • Sterkt fellesskap

    • Respektfullt treningsmiljø

    • Mulighet til å delta på samlinger og konkurranser

    • Vennskap på tvers av alder og bakgrunn

Disse fordelene gjør taekwondo til en populær aktivitet for hele familien.

Forskjellen mellom WT og ITF

De to største internasjonale retningene er:

World Taekwondo (WT)

    • Olympisk konkurranseform

    • Fokus på poomsae og moderne kampregler

    • Tilknyttet Kukkiwon i Sør-Korea

International Taekwon-Do Federation (ITF)

    • Bruker egne mønstre (Tul)

    • Annen kampform og teknisk utførelse

    • Bevarer mange av de tradisjonelle elementene fra den tidlige utviklingen av taekwondo

Begge retninger bygger på de samme grunnleggende prinsippene om respekt, disiplin og personlig utvikling.

Taekwondo i Norge

Taekwondo har vært etablert i Norge i flere tiår og er en av landets største kampsporter. Norske utøvere har deltatt i internasjonale mesterskap, verdensmesterskap og olympiske leker. Sporten praktiseres i klubber over hele landet, og tilbudet finnes for både mosjonister og konkurranseutøvere. Det ble først fart på utviklingen da Tien Ton That kom til Norge fra Vietnam i 1975. Han hadde da trent TKD i Vietnam og kom til Norge med sort belte 3. dan. I 1977 stiftet Tien det første TKD-forbundet i Norge, Norsk Tae Kwon-Do Forbund. På denne tiden var det ikke så mange som engasjerte seg i om man trente ITF eller WTF, og følgelig var NTF verken tilknyttet ITF eller WTF. Etterhvert ble det nødvendig å tilknytte seg et forbund, og NTF valgte da WTF, da WTF på den tiden hadde blitt tatt opp i IOC, og følgelig hadde det største potensial på sikt.

I nyere tid er det Grandmaster Cho Woon Sup som trolig har hatt mest påvirkning på taekwondo i Norge. Grandmaster Cho flytter til Danmark i 1977, så til Norge i 1987. Opp gjennom årene har han instruert fast i flere klubber og arrangert en rekke treningssamlinger og leire i Norge og Norden. Ettersom årene har passerte har Master Cho sett nødvendigheten av å være bevist tradisjoner. Grandmaster Cho’s største ønske er å bygge et solid samhold gjennom TTU (Traditional Taekwondo Union) En organisasjon  åpen for alle som føler at TTU sine verdier passer for dem. TTU har et førtitalls klubber tilsluttet fra Norge, Danmark, Island og Tyskland.  

Oppsummering

Taekwondo er en moderne koreansk kampkunst som kombinerer fysisk trening, teknisk utvikling og personlig vekst. Gjennom spark, poomsae, kamp og selvforsvar lærer utøverne ikke bare effektive teknikker, men også viktige livsverdier som respekt, disiplin og selvkontroll. Enten målet er mosjon, konkurranse, selvforsvar eller personlig utvikling, tilbyr taekwondo en spennende og meningsfull reise som kan vare livet ut.

Nøkkelord

Taekwondo, WT Taekwondo, World Taekwondo, kampsport, koreansk kampkunst, poomsae, kyorugi, dobok, beltegrader i taekwondo, sort belte, selvforsvar, trening for barn, kampsport for voksne, olympisk taekwondo, Kukkiwon.