Å trene taekwondo er mer enn å lære kampteknikker og selvforsvar. Studiet av teknikk varer verken én dag eller ti tusen – det er en livslang vei å følge. Gjennom regelmessig trening og innsats kan man nå de første utviklingsnivåene. Samtidig som man utvikler fysiske ferdigheter, må man arbeide bevisst med sine indre verdier.
Taekwondo-øvelser utvikler styrke og smidighet. Poomsae fremmer tålmodighet, konsentrasjon og evnen til å arbeide med detaljer. Frikamp utvikler raske reflekser, indre kraft og respekt for andre. Meditasjon gir indre klarhet og bevissthet. Likevel er det balansen mellom disse elementene som til slutt kan føre til svart belte – og til taekwondoens sanne dyd.
Kun noen få oppnår svart belte, og enda færre utvikler en moden forståelse av seg selv og kampkunsten. Gjennom taekwondo søker vi først å mestre oss selv – et nødvendig steg på veien mot å forstå og håndtere verden rundt oss. Den fysiske teknikken blir et middel til innsikt og karakterutvikling.
«Om du fortsetter denne enkle praksisen hver dag, vil du oppnå utrolige krefter. Før du oppnår det, virker det utrolig – etterpå er det ikke lenger merkelig.»
– Shunryu Suzuki, Zen Mind, Beginner’s Mind
Dydens modell
I all idrett verdsettes god sportsånd. Kampkunstutøverens ideal kan sammenlignes med det orientalske begrepet KunJa (君子) – det dydige mennesket. Idealet er å oppnå harmoni med naturen og livet.
KunJa representerer en person formet av erfaring og læring – med visdom, kunnskap, medmenneskelighet og mot. Disse dydene kan forstås gjennom begrepene Chi (智), Yin (仁), Yong (勇) og Do (道).
Chi (智) – visdom – kommer fra evnen til å ta gode beslutninger og forstå verden riktig. Den krever både klarhet og kontakt med omgivelsene. Chi kan sammenlignes med et seil og et anker: Seilet driver deg fremover, mens ankeret holder deg stabil og forhindrer at du mister retning.
Yin (仁) – medmenneskelighet og godhet – forhindrer at visdom blir kald. Uten menneskelighet kan klarhet føre til brutalitet. Kampkunstutøveren må først og fremst være et medfølende menneske, preget av respekt og omtanke. Yin lever i relasjoner – mellom foreldre og barn, lærer og elev – og videreføres fra generasjon til generasjon.
Yong (勇) – mot – handler om besluttsomhet og handling. Når du har valgt en vei, må du følge den uten å la deg stoppe av tvil eller frykt.
Do (道) – veien – er selve livsprosessen. Do er ikke et mål man når, men en kontinuerlig utvikling. Ingen dyd er endelig oppnådd; den må leves og vedlikeholdes gjennom hele livet. Hvis Chi er seilet, er Do vinden som fyller det. Uten retning blir selv kunnskap og evner meningsløse.
Gjennom å følge Do kan vi utvikle ekte dyd. Instruktøren skal derfor ikke bare formidle teknikk, men også være et eksempel på erfaring, forståelse og moralsk styrke – en moderne KunJa.
Mennesket og veien
Vi kan grovt dele verden inn i tre sfærer: det materielle, det moralske og det ideelle. Kampkunstutøverens mål er å strebe etter det høyeste gode i det ideelle.
Kung Fuzi uttrykte dette slik:
«KunJa utvikler seg hver dag for å nå moralen. Den lille mannen strever daglig etter det materielle.»
KunJa søker personlig vekst, indre utvikling og harmoni med naturen. Den «lille mann» søker derimot komfort og materielle goder, men finner sjelden varig ro. Jo mer han oppnår, desto mer frykter han å miste.
Selv om mennesker er like ved fødselen, velger de ulike veier i livet. KunJa søker forståelse og mening, mens den lille mann jager kortsiktig gevinst.
Menneskelige relasjoner i taekwondo
Kung Fuzi understreker moral som et grunnleggende prinsipp for samfunnet. Denne moralen bygger på relasjoner:
- kjærlighet mellom foreldre og barn
- respekt for eldre
- lojalitet mellom venner
- ansvar i forhold til fellesskapet
Disse verdiene er like relevante i dag. Foreldre gir oss grunnlaget for livet og fortjener respekt. Eldre besitter erfaring og visdom. Beltesystemet i taekwondo reflekterer nettopp dette – respekt for kunnskap og erfaring.
Lojalitet bør ikke begrenses til nære relasjoner, men utvides til alle medmenneskelige forbindelser. Selv med materiell velstand vil et liv uten lojalitet og mening oppleves som tomt.
Konklusjon
Kampkunst handler ikke bare om teknikk, men om å utvikle mennesket som helhet. Idealet om KunJa – det dydige mennesket – står sentralt. Gjennom trening lærer man disiplin, innsikt og handling.
Kampkunstutøveren må ikke bare forstå disse idealene, men leve dem i praksis. Instruktøren har et særlig ansvar for å veilede elevene i denne prosessen.
For å bevare balansen i mennesket og naturen må taekwondo bidra til å utvikle mennesker med visdom, medmenneskelighet og mot.
